Antagone

I grusomhetens skygge
byttet du rollene
og fant ditt eget offer

I panikk for grusomheten
dine trosfeller var utsatt for
lærte du å bruke vår dårlige samvittighet
som skjold og dekke
når du søkte din egen
endlösung

I det rike din Gud en gang lovet deg
er ikke lenger plass for andre
Din tro er ditt skjøte
De andres rett er ikke troverdig
kan rives opp med rot
sprenges fra grunnmurene
fjernes fra arkivene
stigmatiseres

La dem "dra hjem"
bort fra sine hjem
slik du har reist fra ditt hjem
for å komme "hjem"
til det lovede land

Hakkeloven
er din siste gjenværende souvenir
fra omverdenens kultur
Den som selv er hakket
hakker videre der styrken tillater
Den brutale makten
begrunner seg selv

Trosfellers bidrag til sivilisasjonen
gjør deg blind for
sivilisasjonens undergang
der du trår

Det er dem eller deg
Forsoning er utenkelig
Landet er ikke stort nok
for dere begge

Å, hvilket deilig land
Å, hvilken ulykke

Hvor dypt kan
de utvalgte synke
i sin selvrettferdighet?